53 år på Grøtådalsætra

Grøtådalsætra, som leies ut av Haugen gård ved Svein Bjarne Waldal, er en av Feundsmarkas fineste perler og har mange trofaste gjester. De fleste kommer tilbake år etter år så lenge helsa holder. Og for noen holder helsa litt lenger enn for alle andre. Kristian Olimb (til venstre), hadelending bosatt i Østfold, er 90 år og tar seg fortsatt lekende lett til Grøtådalsætra. Med fluestang og Swix-sekk fra nittitallet, trolig brukt i et av de åtte Birkebeinerrennene han har gått etter fylte 70 år, farter han rundt i nærområdet med ørret i blikket. Iveren ser ut til å være minst på høyde med de to yngre turkameratene Øystein Olimb og Agnar Solberg, og historiene er uendelig mange etter 53 år i marka. Han husker hvordan det så ut da fjøset fortsatt sto på sætervollen, at nytt torvtak ble lagt på sæterhuset på 70-tallet, store fisker som har havnet på land og ikke minst mange møter og godt vennskap med hedersmann Oskar Haugen. Olimb bruker små ord som seg selv og store om Oskar, Femundsmarka, stillheten og naturopplevelsene. Av han selv lyser det imidlertid hedersmann lang veg, og at et raskt søk i etterkant av møtet i marka avslører at han har fått Kongens Fortjenestemedalje i gull er liksom bare slik det skal være. Praten i sætra ble lang og hyggelig og inneholdt selvsagt det obligatoriske og dumme spørsmålet om hvilket vann i Femundsmarka som er best. Det er selvsagt drikkevannet i den fisketomme Vonbekken utenfor sætra, og ikke vannet der de største fiskene gjennom 53 fiskeår er tatt.