Velkommen til villmarka! Frister det å kunne våkne opp i absolutt stillhet? Våre hytter/buer ligger midt i smørøyet for flotte turer, fiske og naturopplevelser. Engerdal fjellstyre har 9 utleiehytter/buer i herlige omgivelser med naturen i sentrum. Nedenfor kan du se nærmere på de forskjellige hyttene/buene
Femund Engerdal har en storslått og karakteristisk natur, preget av furumoer, furukragger, blokkrik mark med markerte morenerygger, tallrike myrer, små og store vann spredd rundt i området. Det er også mange karakteristiske fjelltopper med en fantastisk utsikt. Naturen i Femund Engerdal danner en storslått ramme som utgangspunkt for et allsidig friluftsliv.
I tillegg til sportsfiske er det fotturer som lokker de fleste turistene til Femund Engerdal i sommerhalvåret. Andre populære aktiviteter er kanopadling, rafting og elvepadling. I vinterhalvåret er det veldig gode muligheter til skigåing i oppkjørte løyper eller i terrenget. Isfiske er en meget populær med gode muligheter for fine fiskefangster. Hundekjøring er veldig populært i femundstraktene og har egne løypenett.
Her kan du lese Femund Engerdal Hyttemagasin
Rundt omkring på statsallmenningen står det en del åpne buer som alle kan benytte seg av for en rast og en kaffekok, og du kan overnatte i mange av de. Buene/koiene er av enkleste standard, og de fleste er av typen ljørbu med åpent ildsted i midten. Noen er det litt bedre standard på med vedovn. Fjellstyret forsyner alle buene med ved, slik at det skal være mulighet for å fyre litt. Opp gjennom årene har fjellstyret restaurert mange av disse, og de ligger spredt ut over almenningen og kan være et fint turmål. Hvor disse ligger, finner du her. Klikk på bildet for å forstørre.
Femund Engerdals karakteristiske natur er et ypperlig utgangspunkt for vandring. Over hele kommunen kryr det av stier, seterveger og skogsbilveger som er lette å gå og gir varierte opplevelser. Andre ruter er mer krevende. Det er verdt å vite at hele Engerdal er dekket av Uglands turkartserie i 1:50 000. Kartene heter Femund Nord, Femund Sør og Engerdal-Femundselva.
Anbefalinger om korte eller lengre turer finner du på hjemmesiden til Destinasjon Femund Engerdal.
Toppturforslagene er nå oppusset og blitt til 20+1, og du finner info om disse flotte turene her.
Femund Engerdal er et eldorado for kanoentusiaster. De store sjøene Femund og Isteren, såvel som Femundselva, Jyltingsmarka og Femundsmarka har båret mang en kano. Det sies at en ikke bør ha høydeskrekk når en padler kano i våre klarvannsjøer, da en ser bunnen godt selv ved vanndyp på 10 meter i mange sjøer.
Ved Glen i Jyltingsmarka finner du en personheis på brygga for de som trenger hjelp til å komme i kanoen.
Turforslag med kano finner du på hjemmesiden til Destinasjon Femund Engerdal.
Innen Engerdal kommune er det 2 nasjonalparker, 6 naturreservater og 1 landskapsvernområde. Til sammen er det vernet litt over 755 000 daa av statsallmenningsareal. I disse områdene er det verdt å merke seg at det er spesielle regler for friluftsliv. Nærmere opplysninger om gjeldende lovverk finnes lenger ned på siden under beskrivelsen av de enkelte områdene.
Den største nasjonalparken er Femundsmarka som ligger mellom Femund og svenskegrensa. Nasjonalparken ble opprettet i 1971 og utvidet i 2003.
Femundsmarka nasjonalpark ligger i et særpreget fjellområde i Hedmark og Sør-Trøndelag; mellom sjøen Femunden og svenskegrensen. Nasjonalparken ble opprettet i 1971, for å «bevare et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt skog- og fjellområde, å bevare landskapsformer med blant annet det særpregede dødislandskapet med blokkmark, morenerygger, sjøer og vannsystemer, og å bevare det naturlige biologiske mangfoldet med et egenartet plante- og dyreliv». Den dekker et område på 597 km².
Nasjonalparken ligger i kommunene Engerdal (Hedmark) og Røros (Sør-Trøndelag); og den grenser opp til Langtjønna landskapsvernområde og Femundslia landskapsvernområde. Grøvelsjøen naturreservat ligger inne i parken. Parken har felles grense med de to svenske verneområdene Långfjället naturreservat og Rogen naturreservat. Gutulia nasjonalpark ligger ca. 5 km sør for Femundsmarka.
Geografi, landskap, geologi
En av grunnene for vernet av Femundsmarka er det særpregede dødislandskapet. Dette er kvartære geologiske formasjoner som er tydelige spor etter siste istid. Landskapet består av blokkmark, forgrenede morenerygger, sjøer og vannsystemer. Vann og elver utgjør over ti prosent av verneområdets areal. Terrenget er i hovedsak småkupert, og landskapslinjene er lange og slake. Man finner fjelltopper både nord og sør, og flere strekker seg over over 1000 moh. I nord finner man Storvigelen (1561 moh.) og i sør Elgåhogna (1460 moh.), Store Svuku (1415 moh.), Grøthogna (1401 moh.).
Flora
En næringsfattig berggrunn og et tørt og kaldt innlandsklima fører til en fattig og glissen vegetasjon i store deler av Femundsmarka. Kortvokste og krokete kraggfuruer preger det åpne landskapet, mens man i nordlige områder av marka finner områder med bjørkeskog. Skoggrensen ligger på 800-900 moh. Det er lite bunnvegetasjonen og store områder består for det meste av lav. I våtmarksområdene finner man både torvmyr, rismyr og grasmyr. I Femundsmarka nasjonalpark finner man også forekomster av sjelden ulvelav.
Kulturminner
· Dyregraver og steinalder lokaliteter
· Samiske kulturminner
· Kobberverkets virksomhet, fløting, kullvedhogst
· På 1600- og 1700-tallet ble det drevet falkefangst
· Fast bosetting fra 1700-tallet
Forvaltning og bruk av området
Femundsmarka byr på en rekke merkede turstier, med overnattingsmuligheter i to turisthytter, Muggsjølia og Røvollen, som ligger inne i selve nasjonalparkområdet. I tillegg til disse, ligger det flere hytter rundt nasjonalparken. De mange vannene og vassdragene gjør at området er mye brukt til kanopadling. Det er lange tradisjoner for fiske og jakt. Mye brukte startområder for friluftsaktiviteter i området er Elgå, Grövelsjön, Jonasvollen/Revlingen, Langen, Valldalen og Synnervika.
Forvaltningsmyndighet: Nasjonalparkstyre for Femundsmarka og Gutulia.
Gutulia nasjonalpark ble opprettet i 1968, men ble allerede i 1916 foreslått fredet på grunn av sin gamle urskog. Her finnes gran som er over 300 år og furu på nærmere 500 år. I Gutulia får skogen utvikle seg fritt slik at forskerne kan følge utviklingen gjennom generasjoner av trær. Fra omkring 1750 til 1949 var det seterdrift i Gutulia. Seterhusene er i dag fredet og restaurert, og sommerstid er det her mulighet for en kaffekopp. Parkeringsplassen ligger ca 3 km fra skiltet vei østover fra fylkesvei 654 mellom Sorken og Røstvollen. Fra parkeringsplassen ved Gutulisjøen er det ca tre km å gå langs sjøen. Gutulia Nasjonalpark har universell utformet tilgang.
Gutulia nasjonalpark ligger i et lite urskogområde nordøst i Hedmark; ved svenskegrensa og nær Femundsmarka nasjonalpark. Parken ble opprettet i 1968, for å «bevare et i det vesentlige urørt skog-, myr- og fjellområde, bevare det naturlige biologiske mangfoldet med et egenartet plante- og dyreliv, og å verne om kulturminner» og den dekker et område på 23 km².
Gutulia nasjonalpark ligger bare 5 km fra Femundsmarka nasjonalpark. Den ble opprettet den 20. desember 1968 og var da cirka 18 km². Den 10. september 2004 ble parken utvidet, slik at det verna arealet nå utgjør 22,563 km². Med innlemmelsen av Ormtjernkampen i Langsua nasjonalpark 11. mars 2011 ble Gutulia Norges minste nasjonalpark.
Geografi, landskap, geologi
Parken er i et typisk østnorsk, høytliggende (615-949 moh) skogsområde rundt fjellet Gutulivola (949 moh), øst for Gutulisjøen og sør for riksvei 221. Det gode fiskevannet Valsjøen ligger i et myrområde øst for vola. Begge sjøene har utløp østover mot Sverige. Jordbunnen består for det meste av næringsfattig sandstein.
Flora og fauna
Liene rundt Gutulivola er preget av åpen furuskog, mens lavere deler av parken er preget av tett granskog, med stort innslag av døde og nedfalne trær. Botanisk sett er området artsfattig, med rikest variasjon langs elver og bekker inne i granskogen. Skogen har sporadiske forekomster av de fleste skogsdyrene: elg, rådyr, rødrev, mår, mink, bever og oter. Tamrein beiter her, og de store rovdyrene streifer i området. De vanligste fugleartene er typiske fjellskogarter som bjørkefink, trepiplerke og løvsanger.
Kulturminner
Det var setring fra tre gårder i området rundt Gutuliasetra ved parkens sørvestre grense i perioden fra 1750 til 1949. Tretten hus fra denne perioden er bevart, og landskapet og floraen rundt setrene har fortsatt preg av kulturlandskap.
Området er berørt av tradisjonell samisk reindrift, med dokumentert bruk fra 1600-tallet.
Det er få eller ingen spor av skogbruk i området.
Forvaltning og bruk av området
De første forslagene om å frede Gutulia, på grunn av den storvokste furuskogen, ble lansert i 1916. Parken er lite tilrettelagt for turisme, og er uten merkede stier. Det er imidlertid merket 3 km sti fra parkeringsplass sørvest for Gutulisjøen og inn til Gutulisetrene. Et av husene her er åpent for overnatting.
Naturen i Gutulia har siden 1990 blitt overvåket gjennom forskningsprogrammet Terrestrisk naturovervåking. Prosjektet overvåker tilførsel og virkninger av langtransporterte forurensninger på ulike naturtyper og organismer.
Gutulia - Seterlandskap og gammel, storvokst urskog.
Forvaltningsmyndighet: Nasjonalparkstyre for Femundsmarka og Gutulia.
Kvisleflået og Hovdlia naturreservat er et naturreservat i Engerdal kommune, Hedmark. Naturreservatet ligger ved svenskegrensa, øst for fylkesvei 26, sørøst for Drevsjø.
Reservatet ble opprettet i 1981 under navnet Kvisleflået naturreservat og med et areal på 33 km²; det ble utvidet og gitt nytt navn i 2005, som en del av Verneplan for skog.
Det ble ramsarområde i 2002, på grunn av myrområdenes betydning for fugletrekk. Landskapet er et sammensatt mønster av gammel og død furuskog, myrer og tjern; og det er en viktig hekkebiotop for spesielt artene gluttsnipe og småspove. Av mer spesielle og sjeldne hekkearter kan nevnes sangsvane og fjellmyrløper. Like etter isgang raster flere andearter som hekker i fjellområdene rundt Kvisleflået. I reservatet finnes det en tetthet av død furuskog som trolig ingen andre områder i Sør-Norge kan oppvise.
Forvaltningsmyndighet: Fylkesmannen i Innlandet.
Galtsjøen naturreservat ble vernet i 1981 med det formål å bevare et viktig våtmarksområde i sin naturgitte tilstand og å verne om vegetasjonen, det spesielt rike og interessante fuglelivet og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. Verneområdet omfatter Galtsjøen, Galthåen og Sætertjørna. Galthåen og Galtsjøen er to grunne utvidelser av Femundselva nedenfor Isterfossen. Mellom disse renner elva i et svakt stryk, Galtstrømmen. Sætertjønna er et grunt tjern som har utløp til Galthåen. Tjernet er omgitt av starrsumper og bløtmyrer. Hele området er omkranset av furuskog. En mindre del (totalt 600 daa, derav 450 daa vann) av reservatet ligger i Rendalen kommune. Hele reservatet er på 5250 daa, derav 3600 daa vann. Høyden over havet er ca. 650 m. Området er tilholdssted og beiteområde for ender gjennom det meste av året. Lokaliteten har også stor betydning under trekket, da opptil 300 individer er observert samtidig. Både ender og enkelte sangsvaner kan overvintre i åpne råker. Sætertjønna er hekkeplass for både ender og vadefugler.
Forvaltningsmyndighet: Fylkesmannen i Innlandet.
Bjørnberga og Isteren naturreservat
Bjørnberga og Isteren naturreservat utgjøres av landområdet mellom Isteren og Femunden i Engerdal kommune. Dette er et godt avgrenset område, der naturmiljøet favner alle overganger fra store sjøer til høyfjell. Området er dominert av skrinne furuskogtyper. Det meste er noe påvirket av tidligere hogst, men her er også partier med genuin urskog. Flere steder er det furutrær som er 400–500 år gamle.
Området er tydelig brannpåvirket, og dette spiller en viktig rolle i skogdynamikken. Den naturlige avgrensingen gjør området velegnet for restaurering, og naturlige forstyrrelsesprosesser som skogbrann kan derfor tillates å virke nærmest fritt.
Det er registrert et titalls rødlistede arter i området, mest sopp og lav, som eksempelvis ulvelav. Men også fuglelivet er rikt, spesielt for ender og lommer. En karakterart for området er fiskeørn.
Forvaltningsmyndighet: Fylkesmannen i Innlandet.
Volaberget og Kvemskjølen naturreservat
Volaberget og Kvemskjølen naturreservat ble vernet i 2005 med det formål å bevare et stort og spesielt naturskogområde med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Av spesielle kvaliteter har området relativt store arealer med urskognær furuskog, rik myrvegetasjon og områder med konsentrasjon av truede og sårbare arter. Volaberget fanger opp de minst påvirkede restene av den typiske fattige furudominerte skogen som er karakteristisk for Femundtraktene. Skogen har mange naturskogkvaliteter i form av gamle trær og død ved. Store arealer med urskognær furuskog finnes også. Området har en rik forekomst av mange krevende gammelskogarter og er en av landets rikeste lokaliteter for vedboende sopp knyttet til død ved av furu. Kvemskjølen er et stort og urørt myrområde dominert av rikmyr typer. Omtrent halve Kvemskjølen utgjøres av rikmyr, den andre halvdelen av intermediær myr. Så store myrflater med rike plantesamfunn finnes det få av i Engerdal. På deler av myra finnes fine utforminger med strengstruktur. I forbindelse med arbeidet med en verneplan for myrer i Hedmark ble Kvemskjølen klassifisert som verneverdig i regional sammenheng.
Forvaltningsmyndighet: Fylkesmannen i Innlandet.
Grøvelsjøen Naturreservat ble vernet i 1989 med det formål å bevare et naturhistorisk interessant område med viktige kvartærgeologiske formelementer, blant annet en rekke velutviklete seter i ulike nivåer. Verneområdet omkranser Grøvelsjøen og Sylen umiddelbart sør for Femundsmarka nasjonalpark. Området grenser inn til Långfjellet naturreservat på svensk side. Avrundede fjellformasjoner med topper inntil 1400 m.o.h. preger landskapsbildet. Langs Røa og i andre lavtliggende partier vokser bjørkeskog med spredtstilt furu. Omkring Grøvelsjøen ligger en rekke seter i forskjellig høydenivå i intervallet fra ca. 800 til ca. 900 m.o.h. Setene er svært markerte i terrenget. Spylerenner fins i tilknytning til setene. Lokaliteten er klassisk og ble beskrevet av Linné allerede i 1734. En sete (lokalnavn såttå) er en strandlinje dannet i en bredemt sjø. De kan sees som horisontale linjer i lisidene. I tilknytning til en sete, er det som regel et overløpspass. Seter og tilhørende overløpspass er viktige for å rekonstruere hvordan dannelsen og tappingen av de bredemte sjøene skjedde. En spylerenne er dannet av smeltevannselver langs iskanten. Spylerenner finnes oftest i løsmasser, men kan også forekomme i fast fjell. Høyden over havet er 800-1400 m.
Forvaltningsmyndighet: Nasjonalparkstyre for Femundsmarka og Gutulia.
Bjørkodden naturreservat ble vernet i 2055 med det formål å bevare et naturskogområde med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Av spesielle kvaliteter har området mange gamle furutrær og god forekomst av død ved. Områdets mosaikk av gammel furuskog, myrer og småvann er godt arrondert og skogen er lite påvirket av menneskelig aktivitet i nyere tid. Selv om gamle plukkhogster har satt sine spor i området, er det likevel verdier knyttet til nøkkelelementene død ved og gamle trær.
Forvaltningsmyndighet: Fylkesmannen i Innlandet.
Flensmarka Naturreservat ble vernet i 2006 med det formål å ta bevare den fattige furuskogen i området. Flensmarka naturreservat strekker seg fra nordvestenden av Femunden over Flensmarkaplatået til liene sør for Håsjøen, ca 25 km sørøst for Røros sentrum. Meste parten av dette narurreservatet ligger i Røros, men den sørligste delen ligger i Engerdal, nord for Femundshytten. I tillegg til platået består området av myrer, skogkledte småkoller, dødisgroper og tallrike småtjern. Blokkrik mark er vanlig. Området er preget av fattig furuskog med innslag av bjørk. På koller og i lisider finnes enkelte frodigere partier med bærlyngskog. Til tross for lang tids påvirkning finnes i dag mange gamle og stedvis grove furuer med alder rundt 300-400 år.
Forvaltningsmyndighet: Fylkesmannen i Trøndelag.
Femundslia Landskapsvernområde
Femundslia landskapsvernområde ligger mellom innsjøen Femund og Femundsmarka nasjonalpark i Engerdal kommune i Hedmark. Formålet er å ta vare på et særpreget naturlandskap. Området ble opprinnelig vernet som Femundsmarka landskapsvernområde i 1971. Men en stor del ble innlemmet i den tilliggende nasjonalparken da denne ble utvidet i 2003.
Innenfor området ligger turisthytta Svukuriset og Haugen gård. Det er anløp av rutebåten MS «Fæmund II» ved Revlingen og ved Haugen.
Forvaltningsmyndighet: Nasjonalparkstyre for Femundsmarka og Gutulia.
Femund er Norges tredje største innsjø og vi tør påstå en av de vakreste med sine uberørte strender! En av boplassene rundt sjøen er fortsatt uten vegforbindelse. Ingen bør forlate Engerdal uten en tur med rutebåten M/S Fæmund II. Rutetabell finner du her.
I dag er Femundshytten en av de ensomme, men ikke lenger av de vegløse boplassene ved Femund, men fra 1793 til 1820 da smeltehytta under Røros Verk var i drift, et livlig sentrum i ødemarka. 150 hus var i bruk på det meste. Garden med alle restene etter kopperdrifta og livet der, er i dag et imponerende kulturminne.
Et annet kulturminne knyttet til de store sjøene i Engerdal er fiskevollene Buvika ved Femund og Ellevollsvollen og Hogsetvollen ved Isteren. Tettbygde ”fiskevær” i villmarka, i dag mest brukt som fritidshus. Organisert næringsfiske drives i dag av Femund Fiskerlag A/L med fiskemottak, foredlingsanlegg og utsalg på Elgå. Etablert i 1981 er dette en pionerbedrift for moderne innlandsfiske i Norge.
I Engerdal finnes Norges sørligste reindriftssamer med i alt ca 3 000 dyr fordelt på 6 driftsenheter. Samene er i dag bosatt i Gutu i Elgådalen.
På Drevsjø er samlet bygninger og gjenstander både fra den samiske kulturen, skogsarbeid, jakt og fiske. Det legges vekt på å få til et åpent museumsmiljø med aktivitetsdager og demonstrasjoner. Museumsområdet er universelt utformet.
Engerdal har fortsatt setre i drift selv om nye driftsformer etter hvert overtar. Utmarksbeitet er en svært viktig ressurs for jordbruket i fjellbygda selv om det er konflikter mellom beitedyra og de 4 store rovdyra gaupe, jerv, bjørn og ulv. Ved Engerdalsetra er det anlagt et setermuseum.
I tillegg til seterdrift var det i gamle dager slåtteland mange steder i utmarka. Foret ble her samlet i utløer eller i friluft og senere hentet hjem på vinterføre. Mange steder ble det bygd enkle ljørbuer for overnatting. Engerdal er en av kommunene i landet med flest bevarte og restaurerte ljørbuer, de fleste er åpne for at folk kan raste og koke kaffe i dem. På Kviltflået er det bevart et komplett slåtteanlegg som nærmest er å regne for et museum.
Ved fjellet Storhøa på grensa mot Trysil finnes et stort gammelt fangstanlegg for villrein.
Røa er navnet på grensevassdragene både i Femundsmarka mot nord og mot Trysil øst for Engeren i sør. Begge er severdigheter som fortjener å nevnes. I Femundsmarka er Røa et enestående villmarksområde og fiskeland. Ta gjerne M/S Fæmund II til Røoset som utgangspunkt for en tur! I på grensen mot Trysil i sør kaster den andre Røa seg ned mot Engeren i viltre stryk og fosser – en liten naturperle. Det øvre utsiktspunktet har universell utformet tilgang.
For flere tips og råd, kontakt Destinasjon Femund Engerdal.
Femund Engerdal har flere universelt utformede (uu) tur- og friluftsområder, fiskeplasser og attraksjoner. Disse ble tilrettelagt gjennom prosjektet "Universell utforming i reiselivet i Engerdal Kommune" som Destinasjon Femund Engerdal gjennomførte i årene 2010 - 2013.
Universell utforming er tilgjengelighet for alle, uavhengig om du er avhengig av rullestol, trenger å ha med barnevogn eller rullator, er blind eller dårlig til beins. Under følger en kort presentasjon av de ulike universelt utformede anleggene (Bilder og tekst er hentet fra Destinasjon Femund Engerdal sine hjemmesider):
Jyltingsmarka er et området som går for å være "mini Femundsmarka" og et eldorado for padlere og fiskere. Ved Glen er det nå en universelt utformet leirplass med båtslipp, brygge, gapahuk, bålplass, benker, fiskeplass og utedo. På brygga står en personheis til fritt bruk for å komme seg i og ut av båt/kano. Glen er et godt utgangspunkt for å komme til flere sjøer i samme område uten å måtte forlate båten eller kanoen. Man kommer, slik det er i dag, også til Halvorsjøen fra Glen. Mulighetene for å utvide dette til flere sjøer skal undersøkes.
Dette er en perle av en plass og brukes som utfluktssted både på dagsturer og overnattingsturer. Her er det kommet på plass en universelt utformet lavvo, bålpanne, uu utedo, benker og mobi mat ned til sjøen. Stien dit stiller kravene for uu både når det gjelder underlag og bredde. Turen er tilknyttet en turveg på ca 2 km som også stiller kravene til universell utforming. Her kan man gå og trille i vakker natur på sommeren eller gå på ski/pigge i rekordtidlige skiløyper vinterstid. Utgangspunktet for dette anlegget er Johnsgård Turistsenter, men stedet kan brukes av alle.
Foto: Johnsgård Turistsenter
Gutulia Nasjonalpark og Gutulisetra er nå tilgjengelig for alle.
Det går båt inn fra brygga ved parkeringen hver fredag i juli kl 11.00 for de som trenger skyss. Båtskyssen koster 100,- per person T/R
Du kan også kontakte turistkontoret på tlf 941 86 951 for muligheten til å leie Pioner Multi med sjåfør andre dager.
Båten tar deg over Gutulisjøen og inn til Gutulisetra. Der er det kloppet en turveg fra brygga og opp til seterstua. I sommermånedene kan du kjøpe deg vafler og kaffe her. Det er også tilgang til en tilgjengelig utedo og rastebenker.
Blokkodden villmarksmuseum er et utendørs, kulturhistorisk museum med bygninger og gjenstander fra sørsamisk kultur, skogsarbeid, jordbruk, jakt og fiske. Museet ligger på et friluftsområde ved riksvei 26 på Drevsjø, og gir et innblikk i hvordan menneskene har levd i Femundsmarka. Her kan du oppleve hvordan folk har bodd, arbeidet og levd siden den første bosettingen i området fra 1600-tallet og frem til i dag. Blant kulturminnene på området er et titalls store kølmilebotner, som antas å være fra midten av 1700-tallet.
Dette er også et populært turområde.
En eventyrpark er opparbeidet på Blokkodden, bak infohuset og nå jobbes det med et nytt utstillingsbygg med konferanserom.
Museet er universelt utformet med turveger, infotavler, fiskeplasser, rastebenker, utedoer, lavvo og gapahuk.
Ved grensa mot Trysil kaster Røa seg ned mot Engeren i viltre stryk og totalt fem fosser med frie fall på 3-18 meter. Fossene heter Kvennfallet, Storfallet, Styggfallet, Kløftfallet og Gittostfallet.
Det fallet som vegen fører til er Storfallet. Lenger nede er Kvennfallet. Videre oppover er Styggfallet, Kløftfallet og Gittosfallet.
Ved Kvennfallet var det kvern i gamle dager. Lund-gården i Hylleråsen hadde slåttonn helt utpå kanten ved Storfallet fram til 1920.
Det øvre utsiktspunktet er universelt utformet, men det er litt stigning fra parkering til utsiktspunkt. Ca 50 meter. Universelt utformet utedo og rastebenker.
Det er skiltet atkomst fra riksveg 26 i Hylleråsen.
Femundselva Leirplass ligger ved den populære fiskeelva Femundsleva på Sølenstua. Femundselva renner fra Femund til Trysil.
Her finner du Fiskebrygge, gapahuk, bålplass og benker.
For å komme hit, må du svinge av veien ved Fv 217 ved Fjellheimen Leirskole og følge veien ned til Elva. Leirplassen finner du 1.5 km nordover langs elva.
Sorkodden er en odde i Femund, beliggende i ei lita grend på østsiden av sjøen som heter Sorken. Fra sorkodden har du en fantastisk utsikt til Femunden, norges nest største naturlige innsjø, og fjellene rundt. Et flott turmål i et område med mye kulturhistorie.
Her er det turveg med kulturinnslag, leirplass med gapahuk, rastebenker, bålplass, utedo og brygge. Turvegen har utgangspunkt på Vestre Sorken Feriegård, men er åpen for alle. På feriegården kan du også få litt omvisning på det gamle gårdstunet eller besøke gårdsmuseet.
Turstien starter ved Elgå Kirke og strekker seg 2 km utover langs Femundlandet. Turstien har hvilebenker med 150 meters mellomrom langs stien. Stien ligger i vakre omgivelser på Femundens bredd. Her finnes det 2 toaletter, som er tilpasset rullestol. Stien har ingen hindringer, eller bratte bakker. Ved stiens ende, ved utløpet av Elgåa, er det satt opp en trelavvo med benker og en vedovn, som står til fri benyttelse. Det er også to bålplasser, en midtveis på stien og en ved lavvoen. Dette er ypperlig for småbarnsfamilier og andre som vil ut å gå i flotte omgivelser.
Foto: Johnsgård Turistsenter
Pioner Multi er en båt med en nedfellbar baugport som gjør at den lett kan legge til land, uansett vannstand eller landskap. Denne baugporten gjør også at man kan trille eller gå rett innpå båten uten høye kanter og kliving. Med en multi mat ombord så har du plutselig et bredt spekter av turmål rundt sjøen. En multi mat er en matte som rulles fra båten og ut i landskapet og som gjør at man får et godt bærende underlag uansett om det i utgangspunktet er steiner, sand eller skogbunn.
Johnsgård Turistsenter har en pioner multi som kan leies med sjåfør: Tlf. 62 45 99 25, e-post: post@johnsgard.no
Destinasjon Femund Engerdal har også en pioner multi som kan leies med sjåfør: Tlf. 941 86 951, e-post: post@femundengerdal.no
Utdrag fra friluftsloven:
Det er ikke tillatt å bruke motorkjøretøy utenom opparbeidet bilveg uten spesiell tillatelse.
Langs beferdede veger er det ikke tillatt å campe mer enn i 2 døgn på samme sted. I noen områder er camping begrenset til spesielle plasser. Følg oppslag.
F.o.m. 1. april t.o.m. 20. august skal alle hunder føres i bånd.
På sjøer over 2 kvadratkilometer er det tillatt å bruke motorbåt. Nærmere opplysninger om bestemmelser for bruk av motorbåt fåes ved henvendelse til Engerdal kommune, tlf. 62 45 80 00.
Det er ikke tillatt å hogge eller skade trær uten grunneiers tillatelse.
Det er ikke tillatt å kaste søppel i naturen.
Utdrag fra Forskrift om brannforebygging: Enhver plikter å vise aktsomhet ved gjemmomføring av aktiviteter som kan føre til brann. Det er i tidsrommet 15. april til 15. september forbudt å gjøre opp ild i eller i nærheten av skog og annen utmark uten tillatelse fra kommunen. Det er allikevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann.
Du synes kanskje dette er mange regler å huske på, men disse er til hjelp for alle oss som er glad i naturen og ønsker å bevare den for våre etterkommere. Husk at naturen skal vare evig!
Gavekort hos Engerdal Fjellstyre til den som har alt? Klikk på bilde for bestilling.
