LANDBRUK

Tradisjonelt har landbruket betydd mye for Engerdal. Dels har jordbruket med husdyrnæringen vært viktig for mange bruk på allmenningen som næringsvei. Før mekaniseringen av skogbruket var en vanlig sysselsettingskombinasjon at en bedrev eget jordbruk ved siden av å jobbe i skogen om vinteren. Manuell avvirkning medførte at det var mange arbeidsplasser knyttet til skogbruket vinterstid i Engerdal. Etter at skogbruket ble mekanisert er det manuelle arbeidet i skogen så godt som borte.

Reindriften blir også ofte regnet inn som en landbruksproduksjon. Reindriften i Engerdal er i en særstilling og deler av statsallmenningen er beiteområder for Norges sydligste reinbeiteområde og samiske bosetting.

JORDBRUK

I Engerdal er det av klimatiske årsaker det tradisjonelle husdyrbruket som har utgjort landbruksproduksjonen. Tidligere var det også vanlig at hvert bruk drev en kombinasjon med ku og sau. De seinere åra har det blitt mer spesialisert slik at i dag er det vanlig å spesialisere seg for eksempel på melke- eller kjøttproduksjon. Antallet bruk i drift har gått ned og mens det i 1979 var 151 bruk i drift i kommunen er det i dag ca. 50 som har aktiv drift. Sjøl om det har skjedd en spesialisering og de bruk som driver aktivt har økt dyretall og produksjon, er antall dyr totalt sett gått ned. På statsallmenningen er det i dag melkeproduksjon som er viktigste driftsform.

Mens det tidligere var mye sau på utmarksbeite er det pr. i dag ingen sauebesetninger som utnytter utmarksbeite på statsallmenningen. Som for mange andre driftsformer i landbruket er de sentrale rammebetingelser en årsak, men tap av sau som følge av rovdyr gjør også at mange ikke lenger driver aktivt sauehold.

Som følge av at antallet bruk i aktiv drift har gått ned, er også arealet som brukes aktivt redusert. Dette innebærer at det i dag er en del ledig jord rundt omkring på statsallmenningen eller at det arealet som er ikke brukes like intensivt som tidligere. Fjellstyret utviser tilleggsjord til bruksberettigede etter behov, og mens det for noen tiår siden ble dyrket mye arealer, er det i dag ikke stor interesse for dette.

Tradisjonelt har seterbruk vært en viktig del av gårdenes ressurser i Engerdal. Dette har gått veldig tilbake i takt med utviklingen i landbruket. Det er i dag nesten ikke aktiv setring på statsallmenningen i Engerdal. Men det er en viss interesse hos noen brukere for å utnytte sin seter mer, gjerne i forbindelse med egen foredling av produkter. Lokalproduserte matvarer har blitt populære de seinere åra. Dette gir muligheter for flere produsenter.

SKOGBRUK

Skogen på statsallmenningen i Engerdal forvaltes av Statskog SF. Totalt utgjør skogarealet på statsallmenningen 860 000 daa, hvorav 427 600 daa er produktivt. Skogarealet i Engerdal står på lave til middels boniteter, og skogen har en forholdsvis høy klimaksalder.

Som nevnt innledningsvis var det en viktig sesongsysselsetting for mange å arbeide i skogen. Etter hvert som skogbruket ble mer og mer mekanisert er det i dag ikke igjen skogsarbeidere på statsallmenningen. Avvirkningskvantumet har utover 2000- tallet også vært betydelig lavere enn tidligere. Det er imidlertid planer for å øke avvirkningsvolumet på statsallmenningen i åra som kommer. Fjellstyret har et politisk engasjement i revidering av skogbruksplan, avvirkningskvantum og spørsmål knyttet til hvordan skogressursen på statsallmenningen utnyttes.  

REINDRIFT

Reindriften er i en særstilling og deler av statsallmenningen er beiteområder for Norges sydligste reinbeiteområde og samiske bosetting. Næringen sysselsetter i dag 6 driftsenheter, og øvre ramme i distriktet er 3000 rein på vinterbeite. Foruten å være en viktig kulturbærer og et positivt innslag bl.a. for reiselivsnæringen, er reinen viktige for utnyttelse av beiteressursen på deler av statsallmenningen. Reindriftsnæringen er på samme vis som småfenæringen følsomme for rovdyrskader. Andre utfordringer for næringen er ulike arealinngrep og påfølgende reduksjon av tilgjengelig beiteområde. Videre er næringen opptatt av hvilke konsekvenser endringer i klima vil ha. I tillegg er det en tett oppfølging i forhold til utbredelsen av «Skrantesjuke».

Produksjonen har en viss lokal videreforedling. Mye av kjøttet omsettes lokalt eller i regionen. Dette i kombinasjon med utnyttelse av naturlig beite gjør at reinkjøtt oppfattes som et miljøriktig alternativ i markedet.