Elfiske i Røåa og Åstjønnbekken

Høsten er en bra tid tid for å hente kunnskap om ulike ørretvassdrag, og med skarpt blikk og elfiskeapparat på ryggen er en godt rustet for å bli litt klokere på tilstanden ved forskjellige lokaliteter. Røåa, på østsiden av Engersjøen, var under lupen allerede i fjor, da med ruse i utløpet for å registrere eventuell oppgang av gytefisk fra sjøen. Resultatet den gang ble null fisker, men en ytterligere sjekk oppover i vassdraget er likevel interessant for å se hva som finnes av fisk der. Et raid med bedøvende høyspenning langs det meste av den 1,4 km lange strekningen med fri vandring styrket fjorårets indikasjon på at åa bare huser stasjonær fisk. Ørretene som ble fanget var fra ni til 23 cm, og mange av dem var kjønnsmodne både hunner og hanner. når det gjelder den vesle bekken fra Åstjønna, flyter den først sakte gjennom et lite myrparti, før fallgradienten øker litt og grus og stein blir dominerende bunnsubstrat. Tross litt fall er det ingen vandringshindre de første to-tre kilometerne nedover og følgelig et betydelig areal som kan tjene som oppvekstområde for ørret, selv om tørke og frost kan være begrensende i slike små bekker. Elfiske den øverste halve kilometeren viste imidlertid hyggelig tetthet av småfisk, og det er derfor god grunn til å tro at tjønna har brukbar rekruttering. De fire første bildene viser fangst og vassdragsnatur langs Røåa og de fire siste er fra Åstjønnbekken.