Engersjøørreten under lupen

Fiskerisekretær Syverin Sunde konkluderte på 1930-tallet med at ørreten i Engersjøen er innsjøgyter og benytter de mange bekkeosene til å føre sine gener videre. Tilfeldige høstfangster av storørret i nordenden av sjøen tyder imidlertid også på oppgang av gytefisk i Engeråa, men i det store og det hele er lite gjort for å framskaffe kunnskap om engersjøørretens gyting. Før helga ble det gjort et framstøt for å øke kunnskapen da både Lekjenna, Kansbekken, Lera og nedre deler av Engeråa ble elfisket. I de tre førstnevnte var det kun et fåtall småørret som lot seg fange, mens det i Engeråa ble observert et par fisker på 0,75-1,5 kg. Fangstene av småfisk var også her lave, men en må ta med i betraktningen at vannføringen var for stor til å oppnå god effekt med håndholdt elfiskeapparat. Stor fisk vil dessuten gjerne rømme unna før den bedøves i såpass store vassdrag. Et forsøk med snorkling fra Kansbekken og ned resulterte i observasjon av noen få større ørreter opp til ca 2 kg. Eksperttrioen Atle Rustadbakken, Arne Magnus Hekne og Odd Gisle Heggeriset ledet det hele, mens fjellstyret stilte med tre hjelpesmenn. På bildet ved siden av ser vi de tre ekspertene og hjelpesmann Ole Opseth i full gang med registrering av fangst på Engeråas bredd ved Blakkneset.