Om motorferdsel på statsallmenningen - rettighetshavers samtykke.

 Ved endringen av motorferdselsloven i 2015, ble myndigheten til å begrense eller forby motorferdsel i statsallmenninger gitt til Fjellstyrene. Dette innebærer at det er Fjellstyret som gir samtykke etter Motorferdselslovens § 10 i statsallmenningen.

Fjellstyret i Engerdal har hatt noen prinsipper for å håndtere saker som omhandler dette samtykket. Disse prinsippene er revidert tidligere og nå senest på forrige fjellstyremøte. Prinsippene gir retningslinjer for hvordan fjellstyret ønsker å handtere spørsmål om rettighetshavers samtykke.

Det er viktig å huske at det ikke er fjellstyret som gir dispensasjon til selve kjøringen. Det er det Engerdal kommune som gjør. Det fjellstyret kan styre er hvor og når kjøringen kan finne sted. I tillegg kan Fjellstyret stanse kjøring i henhold til dispensasjon, dersom den vurderes å medføre vesentlig ulempe i forhold til annen aktivitet, naturverdier eller bruksrettsutøving i allmenningen. 

Det som fjellstyret legger til grunn for å gi rettighetshavers samtykke (se sak 86.21,) er for det første at det bør foreligge en dispensasjon for kjøringen fra lokal motorferdselsmyndighet (kommunen), samt evt verneområdemyndigheten dersom kjøringen skjer i et område som er vernet. I de dispensasjonene som kommunen gir, pleier det å stå et punkt om at grunneiers samtykke må innhentes før kjøring kan skje. På statsallmenningen er det altså fjellstyret som kan gi et slikt samtykke. Fjellstyret gir samtykker etter motorferdselslovens §10 fortløpende, og alle forespørsler om slik behandles i utgangspunktet i Fjellstyret.

Fjellstyrets vurdering er at de aller fleste formål som er regulert gjennom motorferdselsloven og – forskriften er kurante, forutsatt at gitt dispensasjon bygger på en grundig og korrekt vurdering. I saker som gjelder skiløyper og saker som gjelder kjøring til fiskevann, har fjellstyret gjort vurderinger om at det ikke er kurant å gi samtykke i alle saker. I forbindelse med etableringen av snøskuterløyper i kommunen, er løypa flere steder lagt med tanke på å gi muligheter for isfiske. Det vurderes derfor slik at det er tilstrekkelig gode og varierte fiskemuligheter som nå er tilgjengelig via skuterløypenettet. På så vis ansees behovet for dekket, og fjellstyret ser ikke behov for at det tillates kjøring utover de vann som nå er tilgjengelig via skuterløypenettet.

Når det gjelder skiløyper på statsallmenningen gjelder dette i hovedsak traseer som har vært i flere tiår og som følger av en overordnet plan (kommunal forskrift) revidert siste gang i 2007. Fjellstyret vurderer det som kurant å gi samtykke til alle løyper som er godkjent gjennom den kommunale forskriften og løyper som prepareres ihht til motorferdselsforskriftens §3e).

Foto: Ole Opseth