Ørekyta sprer seg stadig
Siste halvdel av 1960-tallet ble ørekyte fraktet fra Engersjøen til sætergrenda Litlrøåsen av uvitende smågutter - 400 høydemeter forbi uforserbare fosser og fall. I oppdemte småkulper øverst i Vassbekken var den leketøy godt som noe. Den etablerte seg raskt i bekker og tjern i nærområdet og senere sørover sidevassdraget Litlrøa. Nordover til Rødalen, selve kronjuvelen i området, så den merkelig nok ikke til å ta seg. Delvis fungerende terskler ble bygget for å hindre videre spredning, og fra sekstitallet og til dags dato er ingen "gørsild" observert nord for sætergrenda. Ikke før i fjor sommer. Da landet Øyvind Rismyhr en liten ørekytelignende fisk i Madamfloen innerst i Rødalen. Den ble puttet i fryseren som uidentifisert art, i håp om å være røye, men i frykt for å være ørekyte. Noen måneder har løpt raskt siden den gang, men nå har det endelig lykkes fjellstyret å få kloa i småfisken. Bildet til venstre levner dessverre ingen tvil. Fettfinna mangler og ryggfinna sitter bak bukfinnene. Ørekyta har definitivt inntatt Rødalen. Kanskje har den vært der lenge og slitt med å få fotfeste, men like gjerne kan den være i etableringsfasen og blomstre opp i årene som kommer. Tida vil vise hvilken plass den tar i fiskesamfunnet, men noen god nyhet er det definitivt ikke at den første ørekyta er påvist i dalen.