NASJONALPARKER & NATURRESERVATER
Innen Engerdal kommune er det 2 nasjonalparker, 6 naturreservater og 1 landskapsvernområde. Til sammen er det vernet litt over 755 000 daa av statsallmenningsareal. I disse områdene er det verdt å merke seg at det er spesielle regler for friluftsliv. Nærmere opplysninger om gjeldende lovverk finnes lenger ned på siden under beskrivelsen av de enkelte områdene.
Den største nasjonalparken er Femundsmarka som ligger mellom Femund og svenskegrensa. Nasjonalparken ble opprettet i 1971 og utvidet i 2003.
Femundsmarka Nasjonalpark
Femundsmarka nasjonalpark ligger i et særpreget fjellområde i Hedmark og Sør-Trøndelag; mellom sjøen Femunden og svenskegrensen. Nasjonalparken ble opprettet i 1971, for å «bevare et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt skog- og fjellområde, å bevare landskapsformer med blant annet det særpregede dødislandskapet med blokkmark, morenerygger, sjøer og vannsystemer, og å bevare det naturlige biologiske mangfoldet med et egenartet plante- og dyreliv». Den dekker et område på 597 km².
Nasjonalparken ligger i kommunene Engerdal (Hedmark) og Røros (Sør-Trøndelag); og den grenser opp til Langtjønna landskapsvernområde og Femundslia landskapsvernområde. Grøvelsjøen naturreservat ligger inne i parken. Parken har felles grense med de to svenske verneområdene Långfjället naturreservat og Rogen naturreservat. Gutulia nasjonalpark ligger ca. 5 km sør for Femundsmarka.
Geografi, landskap, geologi
En av grunnene for vernet av Femundsmarka er det særpregede dødislandskapet. Dette er kvartære geologiske formasjoner som er tydelige spor etter siste istid. Landskapet består av blokkmark, forgrenede morenerygger, sjøer og vannsystemer. Vann og elver utgjør over ti prosent av verneområdets areal. Terrenget er i hovedsak småkupert, og landskapslinjene er lange og slake. Man finner fjelltopper både nord og sør, og flere strekker seg over over 1000 moh. I nord finner man Storvigelen (1561 moh.) og i sør Elgåhogna (1460 moh.), Store Svuku (1415 moh.), Grøthogna (1401 moh.).
Flora
En næringsfattig berggrunn og et tørt og kaldt innlandsklima fører til en fattig og glissen vegetasjon i store deler av Femundsmarka. Kortvokste og krokete kraggfuruer preger det åpne landskapet, mens man i nordlige områder av marka finner områder med bjørkeskog. Skoggrensen ligger på 800-900 moh. Det er lite bunnvegetasjonen og store områder består for det meste av lav. I våtmarksområdene finner man både torvmyr, rismyr og grasmyr. I Femundsmarka nasjonalpark finner man også forekomster av sjelden ulvelav.
Kulturminner
· Dyregraver og steinalder lokaliteter
· Samiske kulturminner
· Kobberverkets virksomhet, fløting, kullvedhogst
· På 1600- og 1700-tallet ble det drevet falkefangst
· Fast bosetting fra 1700-tallet
Forvaltning og bruk av området
Femundsmarka byr på en rekke merkede turstier, med overnattingsmuligheter i to turisthytter, Muggsjølia og Røvollen, som ligger inne i selve nasjonalparkområdet. I tillegg til disse, ligger det flere hytter rundt nasjonalparken. De mange vannene og vassdragene gjør at området er mye brukt til kanopadling. Det er lange tradisjoner for fiske og jakt. Mye brukte startområder for friluftsaktiviteter i området er Elgå, Grövelsjön, Jonasvollen/Revlingen, Langen, Valldalen og Synnervika.
Forvaltningsmyndighet: Nasjonalparkstyre for Femundsmarka og Gutulia.
gutulia nasjonalpark
Gutulia nasjonalpark ble opprettet i 1968, men ble allerede i 1916 foreslått fredet på grunn av sin gamle urskog. Her finnes gran som er over 300 år og furu på nærmere 500 år. I Gutulia får skogen utvikle seg fritt slik at forskerne kan følge utviklingen gjennom generasjoner av trær. Fra omkring 1750 til 1949 var det seterdrift i Gutulia. Seterhusene er i dag fredet og restaurert, og sommerstid er det her mulighet for en kaffekopp. Parkeringsplassen ligger ca 3 km fra skiltet vei østover fra fylkesvei 654 mellom Sorken og Røstvollen. Fra parkeringsplassen ved Gutulisjøen er det ca tre km å gå langs sjøen. Gutulia Nasjonalpark har universell utformet tilgang.
Gutulia nasjonalpark ligger i et lite urskogområde nordøst i Hedmark; ved svenskegrensa og nær Femundsmarka nasjonalpark. Parken ble opprettet i 1968, for å «bevare et i det vesentlige urørt skog-, myr- og fjellområde, bevare det naturlige biologiske mangfoldet med et egenartet plante- og dyreliv, og å verne om kulturminner» og den dekker et område på 23 km².
Gutulia nasjonalpark ligger bare 5 km fra Femundsmarka nasjonalpark. Den ble opprettet den 20. desember 1968 og var da cirka 18 km². Den 10. september 2004 ble parken utvidet, slik at det verna arealet nå utgjør 22,563 km². Med innlemmelsen av Ormtjernkampen i Langsua nasjonalpark 11. mars 2011 ble Gutulia Norges minste nasjonalpark.
Geografi, landskap, geologi
Parken er i et typisk østnorsk, høytliggende (615-949 moh) skogsområde rundt fjellet Gutulivola (949 moh), øst for Gutulisjøen og sør for riksvei 221. Det gode fiskevannet Valsjøen ligger i et myrområde øst for vola. Begge sjøene har utløp østover mot Sverige. Jordbunnen består for det meste av næringsfattig sandstein.
Flora og fauna
Liene rundt Gutulivola er preget av åpen furuskog, mens lavere deler av parken er preget av tett granskog, med stort innslag av døde og nedfalne trær. Botanisk sett er området artsfattig, med rikest variasjon langs elver og bekker inne i granskogen. Skogen har sporadiske forekomster av de fleste skogsdyrene: elg, rådyr, rødrev, mår, mink, bever og oter. Tamrein beiter her, og de store rovdyrene streifer i området. De vanligste fugleartene er typiske fjellskogarter som bjørkefink, trepiplerke og løvsanger.
Kulturminner
Det var setring fra tre gårder i området rundt Gutuliasetra ved parkens sørvestre grense i perioden fra 1750 til 1949. Tretten hus fra denne perioden er bevart, og landskapet og floraen rundt setrene har fortsatt preg av kulturlandskap.
Området er berørt av tradisjonell samisk reindrift, med dokumentert bruk fra 1600-tallet.
Det er få eller ingen spor av skogbruk i området.
Forvaltning og bruk av området
De første forslagene om å frede Gutulia, på grunn av den storvokste furuskogen, ble lansert i 1916. Parken er lite tilrettelagt for turisme, og er uten merkede stier. Det er imidlertid merket 3 km sti fra parkeringsplass sørvest for Gutulisjøen og inn til Gutulisetrene. Et av husene her er åpent for overnatting.
Naturen i Gutulia har siden 1990 blitt overvåket gjennom forskningsprogrammet Terrestrisk naturovervåking. Prosjektet overvåker tilførsel og virkninger av langtransporterte forurensninger på ulike naturtyper og organismer.
Gutulia - Seterlandskap og gammel, storvokst urskog.
Forvaltningsmyndighet: Nasjonalparkstyre for Femundsmarka og Gutulia.
Kvisleflået naturreservat
Kvisleflået og Hovdlia naturreservat er et naturreservat i Engerdal kommune, Hedmark. Naturreservatet ligger ved svenskegrensa, øst for fylkesvei 26, sørøst for Drevsjø.
Reservatet ble opprettet i 1981 under navnet Kvisleflået naturreservat og med et areal på 33 km²; det ble utvidet og gitt nytt navn i 2005, som en del av Verneplan for skog.
Det ble ramsarområde i 2002, på grunn av myrområdenes betydning for fugletrekk. Landskapet er et sammensatt mønster av gammel og død furuskog, myrer og tjern; og det er en viktig hekkebiotop for spesielt artene gluttsnipe og småspove. Av mer spesielle og sjeldne hekkearter kan nevnes sangsvane og fjellmyrløper. Like etter isgang raster flere andearter som hekker i fjellområdene rundt Kvisleflået. I reservatet finnes det en tetthet av død furuskog som trolig ingen andre områder i Sør-Norge kan oppvise.
Forvaltningsmyndighet: Fylkesmannen i Innlandet.
galtsjøen naturreservat
Galtsjøen naturreservat ble vernet i 1981 med det formål å bevare et viktig våtmarksområde i sin naturgitte tilstand og å verne om vegetasjonen, det spesielt rike og interessante fuglelivet og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. Verneområdet omfatter Galtsjøen, Galthåen og Sætertjørna. Galthåen og Galtsjøen er to grunne utvidelser av Femundselva nedenfor Isterfossen. Mellom disse renner elva i et svakt stryk, Galtstrømmen. Sætertjønna er et grunt tjern som har utløp til Galthåen. Tjernet er omgitt av starrsumper og bløtmyrer. Hele området er omkranset av furuskog. En mindre del (totalt 600 daa, derav 450 daa vann) av reservatet ligger i Rendalen kommune. Hele reservatet er på 5250 daa, derav 3600 daa vann. Høyden over havet er ca. 650 m. Området er tilholdssted og beiteområde for ender gjennom det meste av året. Lokaliteten har også stor betydning under trekket, da opptil 300 individer er observert samtidig. Både ender og enkelte sangsvaner kan overvintre i åpne råker. Sætertjønna er hekkeplass for både ender og vadefugler.
Forvaltningsmyndighet: Fylkesmannen i Innlandet.
bjørnberga og isteren naturreservat
Bjørnberga og Isteren naturreservat
Bjørnberga og Isteren naturreservat utgjøres av landområdet mellom Isteren og Femunden i Engerdal kommune. Dette er et godt avgrenset område, der naturmiljøet favner alle overganger fra store sjøer til høyfjell. Området er dominert av skrinne furuskogtyper. Det meste er noe påvirket av tidligere hogst, men her er også partier med genuin urskog. Flere steder er det furutrær som er 400–500 år gamle.
Området er tydelig brannpåvirket, og dette spiller en viktig rolle i skogdynamikken. Den naturlige avgrensingen gjør området velegnet for restaurering, og naturlige forstyrrelsesprosesser som skogbrann kan derfor tillates å virke nærmest fritt.
Det er registrert et titalls rødlistede arter i området, mest sopp og lav, som eksempelvis ulvelav. Men også fuglelivet er rikt, spesielt for ender og lommer. En karakterart for området er fiskeørn.
Forvaltningsmyndighet: Fylkesmannen i Innlandet.
Volaberget og kvemskjølen naturreservat
Volaberget og Kvemskjølen naturreservat
Volaberget og Kvemskjølen naturreservat ble vernet i 2005 med det formål å bevare et stort og spesielt naturskogområde med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Av spesielle kvaliteter har området relativt store arealer med urskognær furuskog, rik myrvegetasjon og områder med konsentrasjon av truede og sårbare arter. Volaberget fanger opp de minst påvirkede restene av den typiske fattige furudominerte skogen som er karakteristisk for Femundtraktene. Skogen har mange naturskogkvaliteter i form av gamle trær og død ved. Store arealer med urskognær furuskog finnes også. Området har en rik forekomst av mange krevende gammelskogarter og er en av landets rikeste lokaliteter for vedboende sopp knyttet til død ved av furu. Kvemskjølen er et stort og urørt myrområde dominert av rikmyr typer. Omtrent halve Kvemskjølen utgjøres av rikmyr, den andre halvdelen av intermediær myr. Så store myrflater med rike plantesamfunn finnes det få av i Engerdal. På deler av myra finnes fine utforminger med strengstruktur. I forbindelse med arbeidet med en verneplan for myrer i Hedmark ble Kvemskjølen klassifisert som verneverdig i regional sammenheng.
Forvaltningsmyndighet: Fylkesmannen i Innlandet.
Grøvelsjøen naturreservat
Grøvelsjøen Naturreservat ble vernet i 1989 med det formål å bevare et naturhistorisk interessant område med viktige kvartærgeologiske formelementer, blant annet en rekke velutviklete seter i ulike nivåer. Verneområdet omkranser Grøvelsjøen og Sylen umiddelbart sør for Femundsmarka nasjonalpark. Området grenser inn til Långfjellet naturreservat på svensk side. Avrundede fjellformasjoner med topper inntil 1400 m.o.h. preger landskapsbildet. Langs Røa og i andre lavtliggende partier vokser bjørkeskog med spredtstilt furu. Omkring Grøvelsjøen ligger en rekke seter i forskjellig høydenivå i intervallet fra ca. 800 til ca. 900 m.o.h. Setene er svært markerte i terrenget. Spylerenner fins i tilknytning til setene. Lokaliteten er klassisk og ble beskrevet av Linné allerede i 1734. En sete (lokalnavn såttå) er en strandlinje dannet i en bredemt sjø. De kan sees som horisontale linjer i lisidene. I tilknytning til en sete, er det som regel et overløpspass. Seter og tilhørende overløpspass er viktige for å rekonstruere hvordan dannelsen og tappingen av de bredemte sjøene skjedde. En spylerenne er dannet av smeltevannselver langs iskanten. Spylerenner finnes oftest i løsmasser, men kan også forekomme i fast fjell. Høyden over havet er 800-1400 m.
Forvaltningsmyndighet: Nasjonalparkstyre for Femundsmarka og Gutulia.
Bjørkodden naturrservat
Bjørkodden naturreservat ble vernet i 2055 med det formål å bevare et naturskogområde med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Av spesielle kvaliteter har området mange gamle furutrær og god forekomst av død ved. Områdets mosaikk av gammel furuskog, myrer og småvann er godt arrondert og skogen er lite påvirket av menneskelig aktivitet i nyere tid. Selv om gamle plukkhogster har satt sine spor i området, er det likevel verdier knyttet til nøkkelelementene død ved og gamle trær.
Forvaltningsmyndighet: Fylkesmannen i Innlandet.
Flensmarka naturreservat
Flensmarka Naturreservat ble vernet i 2006 med det formål å ta bevare den fattige furuskogen i området. Flensmarka naturreservat strekker seg fra nordvestenden av Femunden over Flensmarkaplatået til liene sør for Håsjøen, ca 25 km sørøst for Røros sentrum. Meste parten av dette narurreservatet ligger i Røros, men den sørligste delen ligger i Engerdal, nord for Femundshytten. I tillegg til platået består området av myrer, skogkledte småkoller, dødisgroper og tallrike småtjern. Blokkrik mark er vanlig. Området er preget av fattig furuskog med innslag av bjørk. På koller og i lisider finnes enkelte frodigere partier med bærlyngskog. Til tross for lang tids påvirkning finnes i dag mange gamle og stedvis grove furuer med alder rundt 300-400 år.
Forvaltningsmyndighet: Fylkesmannen i Trøndelag.
Femundslia landskapsvernområde
Femundslia Landskapsvernområde
Femundslia landskapsvernområde ligger mellom innsjøen Femund og Femundsmarka nasjonalpark i Engerdal kommune i Hedmark. Formålet er å ta vare på et særpreget naturlandskap. Området ble opprinnelig vernet som Femundsmarka landskapsvernområde i 1971. Men en stor del ble innlemmet i den tilliggende nasjonalparken da denne ble utvidet i 2003.
Innenfor området ligger turisthytta Svukuriset og Haugen gård. Det er anløp av rutebåten MS «Fæmund II» ved Revlingen og ved Haugen.
Forvaltningsmyndighet: Nasjonalparkstyre for Femundsmarka og Gutulia.
